Gud er min tilflukt

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." (Salme 46,1)

Har du noen gang opplevd at livet på en måte "stopper opp"? At du plutselig befinner deg i en situasjon som ser ut til å være så vanskelig at du ikke ser noen vei ut? Jeg har vært der, og det er ingen god plass å være.
Men hvordan vi takler disse vanskelige situasjonene og livets "ups and downs" og helst "downs", betyr mye for hvordan vi kommer ut på den andre siden. For vi kommer ut, spørsmålet er bare hvordan?
Skriftstedet i dag "snublet" jeg over under andaktsstunden min. Det har vært en spesielt vanskelig tid noen uker og jeg har lurt på hvordan jeg skal komme seirende ut av den. Jeg har også tenkt mye på hvordan vi som mennesker generelt takler vanskelige situasjoner som livet gir oss.
Én ting jeg har lært gjennom 54 år som kristen, er at det er ALLTID en vei ut, Gud har ALLTID en løsning, og den er god. Spørsmålet er bare hvordan jeg finner Guds løsning.
Skriftstedet i dag gir i hvert fall meg en løsning, for GUD ER MIN TILFLUKT OG MIN STYRKE, EN HJELP I TRENGSLER. Har jeg hatt trengsler? Ja. Har du trengsler? Sannsynligvis. Om ikke akkurat nå, så før eller siden møter alle mennesker trengsler. Hva gjør vi med trengslene? Vi kan klage og sukke og gi oss over til vanskelighetene. Vi kan velge å beskylde Gud for problemene våre og vende Ham ryggen. Du vet sikkert andre ting vi kan gjøre når livet blir vanskelig. Men dagens ord sier at Gud er min tilflukt, det vil si at når jeg har det vanskelig, skal jeg fly til HAM, for hos HAM får jeg styrke og hjelp. Noen har funnet ut at man kan stole på Gud, (Koras barn har skrevet salmen) og jeg kan underskrive på at det er sant. Da jeg leste dette verset i dag, kjente jeg at det gikk rett inn meg og tårene begynte å trille.
Takk, Far, at du er min tilflukt, ikke bare min tilflukt, men også min styrke. I deg ser jeg lysere på fremtiden, i dag ser jeg at det er en utgang fra trengslene. Takk for at du hjelper meg å leve det livet du har kalt meg til i dag. Amen.

Dette er dagen ...

Du kjenner kanskje sangen: "Dette er dagen, dette er dagen, som Gud har gjort, ja som Gud har gjort ...".

Jeg satt og lot tankene løpe litt fritt i dag, og så kom denne sangen for meg. og det var som om Gud spurte: "Dette er dagen for ... Hva vil du med denne dagen? Hva vil du skal skje i dag?"

I en annen sang står det: "Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet ...".

En mulighet for hva? 

Har du tenkt over at det er DU og JEG som fyller dagene våre med innhold? Kanskje du er i en vanskelig situasjon, og ikke helt ser hvordan du kan få en god dag? Begynn med å gi dagen over i Guds hender og spør Han hva du skal gjøre med dagen din. Ikke tenk på morgendagen eller uken, måneden eller årene som ligger foran, men tenk på I DAG. Det er denne dagen du "eier" og kan forme som du vil.

Hvordan gjør du det? Hvordan får du en god dag?

Jeg er klar over at omstendighetene varierer, og omstendighetene er ofte noe vi ikke har kontroll over. Men hvordan jeg takler omstendighetene, DET har jeg kontroll over.

Hvordan?

Med tankene mine. Ordspråkene 23,7 sier: "For som han (eller hun) tenker i sin sjel, slik er han (eller hun)."

Som jeg tenker, slik er jeg. Som DU tenker, slik er DU.

Ser du hvordan tankene dine går foran hvordan du har det? Tankene dine skaper hverdagen din. 

Kanskje du synes det høres vanskelig ut å tenke annerledes enn du har gjort? Hva skal du tenke? Filipperne 4,8 har en god oppskrift. Der står det at vi skal tenke på alt som er ..."sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd...".

Begynn med én god ting som du kan glede deg over eller som er positiv i livet ditt, f.eks. at du kan gå (hvis du kan det), at du kan spise (hvis du kan det), at du lever, for det gjør du jo. Begynn å være takknemlig over små ting i livet ditt, og se hvordan det forandrer deg og hverdagen din.

Gud velsigne deg i dag.

Behage Gud

Har du noen gang tenkt på hvordan du kan behage Gud? Det har jeg. Jeg har tenkt: "Hva kan jeg gjøre i dag for at Gud skal bli fornøyd med meg?"
For en absurd tanke! Hvordan skal jeg - et lite menneske - kunne gjøre noe som helst for at Gud skal bli fornøyd med meg? Kan jeg overhodet gjøre noe som "pleaser" Gud?
Ja, det kan jeg! Men det er ikke å gjøre noe i ordets vanlige forstand, det er ÅTRO! 
I Hebreerbrevet 11,6 står det: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham."
Uansett hva jeg gjør av gode gjerninger, fin opptreden og vennlige ord, så behager ikke det Gud med mindre jeg har tro. Det er TRO som behager Gud.
Tro at Han er til, tro at Han sendte Jesus som min stedfortreder, tro at når jeg lever i troen på Jesus, behager jeg Gud.
Da kan vi slappe av og nyte livet. Da blir det ikke stress, mas og jag for å tekkes Gud, men det blir en dyp overbevisning om at "jeg er god nok - i Jesus". Når Gud ser meg, ser Han Jesus, og Han er alltid fornøyd med Jesus. 
Hvis du synes det er vanskelig å forstå hvordan Gud kan være fornøyd med deg, (du tenker naturligvis på alt det gale du har gjort, sagt og tenkt,) så se for deg Jesus som din stedfortreder. Dersom du har gjort Jesus til Herre i livet ved å ta imot Ham som din Frelser og bedt om tilgivelse for dine feiltrinn og synder,  ER du god nok. Da ER Gud fornøyd med deg. Du behager Gud!

Han skaper vei hvor det ikke er noen vei

Ser du ut til å stå foran en lukket dør som prinsen i eventyret om Tornerose etter at hekken hadde vokst seg kjempehøy? Mange ganger ser vi ikke noen vei ut av uføret vi er kommet i. Det kan være et økonomisk uføre, et problem som har oppstått i nære relasjoner, sykdom eller mange andre ting. Du har sikkert hørt uttrykket "jeg ser ikke skogen for bare trær". Noen ganger kan livets "trær" bli så store at vi ikke ser over eller rundt dem. Vi ser bare trærne.

Jeg tenker på Abraham. Han fikk et "umulig" oppdrag av Gud - han skulle bli far til mange nasjoner. Men først måtte han bli far til ett barn, og utifra naturlige omstendigheter var det umulig. UMULIG!!!

Kanskje du står overfor en "umulig" situasjon i dag? Du ser bare problemene, vanskelighetene og du bekymrer deg syk. Men hva gjorde Abraham? 

Vi må lese noen få vers fra Romerne 4:

"Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd ... og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han óg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet." (Versene 19-22, min utheving). 

Han var fullt viss på ... Hva er du fullt viss på? At du skal dø av en dødelig sykdom? At du skal gå konkurs? At familien din skal gå i oppløsning? Det er veldig lett at negative tanker tar overhånd, og vi blir bekymret, deprimerte og gir opp håp. Men Abraham "trodde med håp" og han fikk oppleve at det Gud hadde sagt, skjedde.

Hva er hemmeligheten til å oppleve seier i tilsynelatende håpløse situasjoner? Hemmeligheten, eller oppskriften, er å fylle vårt hjertes øyne med Guds løfter! Finn et ord i Bibelen som dekker din situasjon og la det ordet fylle ditt sinn og dine tanker. "Død og liv er i tungens vold ..." står det i Ordspråkene 18,21. Uttal Guds ord over din situasjon, tenk Guds ord over din situasjon, og det fører til liv. Det er på den måten du følger Abrahams eksempel. Og som Gud skapte en vei der det ikke var noen naturlig vei for Abraham, vil Han skape en vei for deg og meg dersom vi følger Abrahams eksempel.

Ikke gi opp, fokusér på Guds ord, meditér på det og uttal det, og se hvordan Gud endrer situasjonen din til det bedre. 

Gud velsigne deg i dag!

Oppmuntring

Det er over et år siden jeg skrev noe her sist, men i går skjedde det noe som gjorde at jeg fikk lyst til å fortsette å skrive.
Jeg fikk en e-mail fra en ung dame som fortalte at hun likte bloggen min og ønsket at jeg skulle skrive  mer. Det var veldig koselig, og det var den oppmuntringen jeg trengte for å komme igang igjen.

Oppmuntring - et enkelt ord sagt eller skrevet i rette tid kan bety en stor forskjell i et menneskes liv. Har du fortalt noen at du setter pris på dem? Mange ganger tar vi våre nærmeste for gitt, men kanskje de trenger DIN oppmuntring? Eller kan hende du har en venn, nabo eller kollega som du setter pris på og som har vært til hjelp og støtte for deg. Fortell dem at du setter pris på dem! Det å bli fortalt at vi er til hjelp for andre mennesker, gjør noe med oss. Det gir oss nytt mot og inspirasjon til å fortsette og kanskje forsøke å gjøre enda mer.

I dag oppmuntrer jeg deg til å komme med gode, oppmuntrende ord til noen som du vet fortjener det. I Ordspråkene 15,13 står det: "Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned." Kanskje du kan være med å gjøre noens ansikt lyst i dag ved å oppmuntre dem?
Akkurat som den unge damen oppmuntret meg i går til å skrive mer, kan du være en oppmuntrer for andre slik at de kan fortsette å gjøre gode gjerninger.
Gud velsigne deg idag!

Kan du stole på Gud?

Har du noen gang lurt på om du virkelig kan stole på Gud - jeg mener VIRKELIG stole på Ham? Ikke bare ha en god følelse av at du kommer til himmelen når du dør, men at Gud er din eneste tilflukt og redning i livets små og store tildragelser?
Det er lett å si at vi stoler på Gud når livet går "på skinner", når sola skinner, vennene stiller opp for deg og du har god helse og mat, hus og klær. Når ingen mørke skyer viser seg i horisonten, da er det godt å leve!
Men da trenger vi kanskje ikke Gud? Naturligvis gjør vi det, vi trenger Gud hvert sekund vi lever, men vi er kanskje ikke så bevisste på at vi trenger Ham når alt går greit.
Men hva med de vanskelige dagene? Når venner svikter, helsa svikter og du ikke har penger til å betale husleia. Kan du stole på Gud da?
To vers i Salme 22 viser hva David svarte på det spørsmålet. "Men han var konge," sier du kanskje, "det var ikke vanskelig for ham."
Han ble konge etter hvert, men før han ble konge, hadde han det ganske vanskelig. Han måtte bl.a. gjemme seg i fjellhuler for å unngå å bli drept. Det kaller jeg å ha det vanskelig. Men hva sier han om de vanskelige dagene? Han sier:
Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble berget, de stolte på deg og ble ikke skuffet (Salme 22,5-6).
Halleluja! Her har vi en mann som er prøvet på mange måter i mange vanskelige situasjoner, og midt i det som så håpløst ut, vitnet han om at Gud har vært trofast mot sine barn tidligere. Han sa at Gud fridde ut fedrene. Hvorfor fridde Han dem ut? Fordi de stolte på Gud, fordi de ropte til Gud. Og de ble ikke skuffet. Det var Davids vitnesbyrd. Og han opplevde det samme, Gud ikke bare fridde ham ut, men han satte ham til konge over sitt folk.
Kan du stole på Gud?
Gud gjør ikke forskjell på folk, og om ingen andre enn David hadde vitnet om at Gud fridde ham ut, så kunne du være sikker på at Gud også vil fri deg ut av dine vanskeligheter.
Heldigvis er det mange, mange eksempler på mennesker i bibelen som Gud fridde ut av vanskelige, ja, tilsynelatende umulige situasjoner. Og millioner av mennesker over hele verden kan i dag vitne om det samme. De stolte på Gud, de ropte til Gud, og HAN FRIDDE DEM UT.
Og når du stoler på Ham og roper til Ham, frir han også deg ut! Ikke mist motet, men se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! (Salme 34,6)
 

Ingen fordømmelse!

Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Den som tror på ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn (Johannes 3,14-18).
Kjente, og for mange, kjære ord i skriftavsnittet over. Gud sendte sin Sønn for deg og meg, så vi kan komme til himmelen!
Hvis du spør en ikke-kristen hva han eller hun tenker er kjernen i kristendommen, får du sikkert mange forskjellige svar. Og ett av dem er sannsynligvis at Gud er en streng dommer og dømmer syndere! Og at det å leve det kristne livet er umulig, derfor vurderer de ikke engang å bli kristne.
Men er det egentlig helt riktig?
I versene over leser vi at Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden ... Ikke? Nei, Gud sendte sin Sønn til verden for at verden skulle bli frelst, ikke for at verden skulle bli fordømt! Se hva det står i Johannes 16,8-11:
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Mange mennesker påstår at dette og hint er synd, og hvis du gjør sånn og sånn kommer du ikke til himmelen. Men hva står det om synd? Hva er synd? Det står veldig tydelig i skriftstedet over at synden er at de ikke tror på Jesus. Synden er ikke at de stjeler, driver hor, baksnakker eller myrder, men synden er at de ikke tror på Jesus. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Romerne 8,1). Har du tatt din tilflukt i Jesus, har du bedt Jesus inn i ditt hjerte og blitt født på nytt, er det ingen fordømmelse for deg! Og ingen kommer til helvete på grunn av synder de har begått, men på grunn av at de har avvist Jesus, Han som sonet våre synder.
Ingen fordømmelse! Ta det til deg i dag, grunn på det, lev i det, og la kraften i Guds nåde og kjærlighet lede deg i Jesus Kristus.